For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 med 5,6 prosent målt i USD, mens europeiske Stoxx 600 endte ned 3,7 prosent målt i EUR, og den nordiske VINX falt 8,5 prosent målt i NOK. Her hjemme steg Oslo Børs med 1,8 prosent (OSEBX).
Handelskonflikten eskalerer
Den 2. april kunngjorde Trump nye globale tollsatser – en dag Trump har omtalt som «Frigjøringsdagen» til USA. Som fryktet ble flere land rammet, der EU fikk 20 prosent toll på alle varer, lavere enn de tidligere antydede 25 prosent. Kina fikk ytterligere 34 prosent, mens Japan og India fikk henholdsvis 24 og 26 prosent. I tillegg pålegges en generell toll på 10 prosent for øvrige land på en liste presentert under pressekonferansen, med virkning fra 9. april. Flere land forventes å svare med mottiltak, noe som kan forverre handelskrigen. Samtidig kan forhandlinger føre til delvis reversering, som med Canada og Mexico, men vedvarende usikkerhet vil veie negativt på markedene og global økonomi. Usikkerheten rundt omfang og varighet svekker sentimentet, og fører til frykt for stagflasjon og lavere global vekst.
Vekstforventninger reverseres i USA
For første gang siden høsten 2022 er vekstprognosene for USA justert ned. Konsensusanslaget for BNP-vekst i 2025 er redusert fra 2,2 prosent til 2 prosent, og flere av de største bankene forventer nå en vekst som ligger enda lavere. Nedjusteringen skyldes en kombinasjon av svakere nøkkeltall og økende usikkerhet i markedet. Både myke indikatorer som konsumenttillit og harde data som detaljhandelstall har svekket seg, og enkelte signaler fra arbeidsmarkedet peker også nedover, særlig innen offentlig sektor. Tolluroen som har preget nyhetsbildet den siste tiden, bidrar ytterligere til å dempe utsiktene og har ført til økt bekymring for en mulig resesjon.
Verden snur seg mot EM
Den amerikanske dollaren har svekket seg markert siden nyttår, noe som skiller seg fra tidligere perioder med markedsuro, hvor dollar typisk styrker seg. Svekkelsen har tiltatt i takt med eskaleringen av handelskonfliktene, og reflekterer at uroen nå i stor grad er konsentrert rundt USA. Samtidig har euroen og flere fremvoksende markedsvalutaer styrket seg. Valutautslagene var sjeldent store i mars, noe som bidro til omkring 2/3 av den negative avkastningen i globale aksjefond. Aksjemarkedene i fremvoksende økonomier har vist større motstandskraft enn industrilandene de siste månedene, og hatt en god start på året. Kinesiske teknologiselskaper har dratt markedene opp i Asia, særlig grunnet entreen av Kina som en AI-konkurrent til USA. Optimismen til fremvoksende markeder har også bidratt til å løfte markedene blant annet India og Brasil.
Veien videre …
Selv om markedene har vært preget av uro og svakere nøkkeltall, bidrar fallende renter og en svakere dollar til å lette de finansielle forholdene globalt. Forventningene til pengepolitisk støtte har økt, og flere sentralbanker signaliserer større vilje til å reagere dersom veksten svekkes ytterligere. Samtidig viser flere regioner, særlig fremvoksende økonomier, styrke og moment. Med lavere verdsettelse etter kursfall, bedre likviditet og tegn til politisk fleksibilitet, ligger forholdene til rette for at markedene kan finne fotfeste i tiden fremover.